Hvordan leve av kunst – En pågående, nesten umulig oppgave

Bare ti prosent av kunstskoleutdannede lever av kunsten deres. Hvorfor er denne drømmen så vanskelig å realisere?

Jeg har bare hatt to karrieremål i livet mitt. Den første var å reise til Mars. Jeg kom ikke lenger enn til å fullføre skolen før jeg skjønte at jeg egentlig foretrakk Jorden, og at jeg elsket det å skrive mer enn vitenskap – faktisk. mer enn noe annet.

Så, mitt andre mål var å leve utelukkende fra å skrive. Som med min førstnevnte drøm, visste jeg at målet ville bli vanskelig å oppnå. Jeg visste ikke at det var nesten helt umulig.

Dette kommer ofte som et sjokk for de som ikke arbeider profesjonelt innen kunsten. Vanligvis antar de at hvis en forfatter er talentfull og jobber hardt, vil han/hun bli oppdaget og leve godt av det for resten av livet. Men tallene viser at dette ikke er sant. Tvert imot, er den høyeste standard for økonomisk suksess for en kunstner i et hvilket som helst felt å tjene en jevn lønn man kan leve av. Og, det bare en brøkdel av de som går på skolen for å oppnå det som faktisk gjør det, som en studie viste.

Ble avvist 97% av tiden

I de elleve årene etter at jeg hadde fullført skolen, har jobbet jeg for det meste som laboratorietekniker for å klare meg økonomisk. I løpet av dagen rengjorde jeg laboratorier og kjørte analyser. Hver kveld skrev jeg i tre timer. Helgene brukte jeg på å søke på stipender og kontakte litterære tidsskrifter – og ble avvist, ifølge mine kalkulasjoner, 97% av tiden.

I løpet av mitt beste år tjente jeg 8000 kroner fra skrivingen min. Men hvert år, var mine arbeidsutgifter – søknadsavgift, oppholdsavgift, postforsendelser, kunstforsyninger, utskriftskostnader, skrivesaker, kjøp av papir og konvolutter online her, leie av arbeidsrom, billetter, bøker, ebøker, webdesign-kostnader, web-hotellavgifter, konferanseregistreringer, reiseutgifter samt helseforsikring 120 000 kroner i  året. Med andre ord, dekket mine inntekter 4% av mine utgifter, hvis jeg var heldig.

Fikk napp hos en stor utgiver

For noen år siden endret dette seg – kortsiktig. I 2014 solgte jeg min første roman og fikk napp hos en stor utgiver. Gitt sin uortodokse historie, var det faktum at den I det hele tatt solgte, et mirakel. Enda mer utrolig var forutsetningen nok til å leve videre. Jeg hadde oppnådd den høyeste standarden. Jeg hadde vunnet spillet.

Inntil jeg gikk tom for penger. Det er der jeg er nå.