Kunst
Hva er kunst?
Hva er kunst? Dette spørsmålet har vært vanskelig å svare på både for kunstnere, kritikere, kunsthistorikere og andre forskere. For hva er det som gjør kunst til kunst? -Selv om vi kan gjenkjenne kunst når vi ser eller hører det, kan vi uttrykke det på en definitiv måte og skrive det ned?
Det finnes ikke noe enkelt eller tydelig svar på spørsmålet. Særlig er det i vanskelig i dag, når mye tyder på at nesten hva som helst kan klassifiseres som kunst. Du kan finne hundrevis av ulike album og rammer, men hvem er det da som egentlig bestemmer hva som er riktig definisjon, og hvem som egentlig er en kunstner og hvem som bare er en sjarlatan eller dilettant?
Kunstens autonomi og dens begrensninger
Noen vil mene at det er kunstnerne selv som må få definere hva som er kunst. Kunsten har blitt en autonom del av samfunnet, som på sett og vis har lyktes i å sette seg delvis på siden av hva samfunnet mener at kunsten skal være. Dette har blant annet ført til en stadig utvidelse av hva som betraktes som kunst, både når det gjelder uttrykksformer, gjenstander og, populært nå, såkalt “performance” eller hendelser som vi kan si på norsk. Det er få rammer for hva som er lov, og tradisjonene innenfor hver kunstform blir stadig vekk utfordret av nye og forsøksvis innovative kunstnere. Innovasjonen selv kan synes å ha tatt over som kunstens drivkraft – kunsten må alltid overraske, provosere eller sjokkere for å vies oppmerksomhet.
Samtidig er det verdt å merke seg at dette ikke er hele historien. Kunsten tilsynelatende helt uten rammer har faktisk fortsatt mange av de samme, gamle rammene: akademiene, galleriene, museene, offentlig politikk og mesener, materialer og teknikker, kritikere og publikum. Uten disse er det svært tvilsomt om kunsten og kunstnerne kan overleve. Kunstens autonomi kan derfor på ingen måte forstås som total, men hele tiden rammet inn av visse strukturer, institusjoner og konvensjoner som man må ta hensyn til. De må også forholde seg til at utenforstående legger føringer på hva kunst er, kan være og bør være. Hva som anses å være kvalitet i kunsten, og hva som gir kommersiell suksess, er også avhengig av kritikere og publikum – som selvfølgelig ikke er hele befolkningen, men de som er interessert i kunsten eller eventuelt dens politiske eller kommersielle potensial.
Hva som er kunst vil dermed alltid være noe som blir til i et spenningsfelt mellom utøvende kunstnere, eksperter på de forskjellige kunstartene, og andre mennesker med interesse for kunst og dens samfunnsmessige forgreninger. Til syvende og sist innebærer også all tolkning og forståelse av kunst et subjektivt element, slik at dette ikke er et område der man kan forvente å komme frem til noe egentlig fasitsvar.
